Barnets rett til medvirkning skal gjelde i alle forhold som vedrører barn. Dette står nedfelt i FNs barnekonvensjon.
Barn og unges rett til medvirkning
FNs barnekonvensjon har vedtatt følgende:
Art. 12: Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet […] For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ.
Alle barn kan utøve medvirkning
Det nyfødte barnet gir signaler om ubehag, smerte, sult eller glede ved for eksempel gråt eller smil, mens barn med økende alder vil gi mer differensierte signaler basert på egen vilje og ønsker. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens indre liv, og for barn og unge i skole blir det lagt til grunn at retten til å bli hørt omfatter både å få uttale seg, bli lyttet til og at det en sier blir tatt hensyn til. Denne retten blir ofte omtalt som en rett til å delta eller medvirke, og det er en nær sammenheng mellom medvirkning og medbestemmelse. En har rett til å si hva en mener, men selv om en ikke alltid kan få bestemme – kan en alltid medvirke i prosesser.
Barn og unges medvirkning handler på den ene siden om muligheter til reell påvirkning på viktige samfunnsområder gjennom formaliserte organer og organisasjoner. På den andre siden handler det om muligheter for den enkelte til å bli hørt og ha innflytelse over områder som har betydning for eget liv. Voksnes plikt til å lytte til barn når de tar beslutninger som berører dem, er nedfelt både i FNs barnekonvensjon, i den norske Grunnloven (§ 104) og i særlovgivning for helsetjenester, pedagogisk virksomhet og barnevern.
- Les om barn og unges rett til medvirkning i helse, psykisk helsevern, barnehage, skole og barnevern.